Hvit

Herlehet! E trudde ikkje e var typen te å ha flax. Men nå skal dikkan høyre en kul historie mine damer og herrer!

For lenge siden planla e og min bedre halvdel at me skulle reisa te Stavanger te 17.mai, med avreise 16.mai. I Stavanger bur søstrene te Ole og ein tur dit slår alltid godt an:)
Så me spaserer te bussholderplassen og velger å gå ein anna vei enn det me alltid gjer når me ska te bystasjonen. Så me rusler og går, og idet me ruller forbi Kunsthøgskolen og jernbanestasjonen mister e både munn og mæle. "Ole Henrik! Der STÅR den frastjålne sykkelen min!" Og e hadde ikkje sett feil, der stod den, med rød kurv, bagasjebrett og raud flott farge. Tingen med denne sykkelen er at e kjøpte den brukt av ei dame i Tønsberg for noken år siden, og ho hadde kjøpt den i Finland eller noke sånt, den selges hvertfall ikkje i Norge.

Idet me står der begynner e å tenkje, kan det være nokon andre som he ein lik sykkel som meg? Tiden tikket og klokka var 15.00 og bussen våres med fohåndsbestilte billetter skulle gå om 30min. Så kom e på det, på sykkelen e hadde var det jo ein lås på hjulet, og den nykkjelen hadde e heime ein plass. E sendte Ole heim for å lete, e visste kanskje kor han lå. I noken lange minutter sto e og vaktet sykkjelen før telefonen ringte, og Ole hadde funne fleire nykjler, det kunne vere ein av dei.
Han kom springande tilbake og viste meg nykkjel-fangsten, han hadde tatt med riktig! Nå gjensto det berre å teste om den passa i låsen. E satte han i men fikk ikkje vridd han rundt, men av tidligere erfaring visste e at min lås var litt vrien og det tok ikkje lang tid før e vred om nykkjelen og fikk låst bakhjulet.

Nå var det ein ukjent person sin lås på sykkelen, og min hjullås, men e følte at det ikkje var nok. Klokken var blitt 15.15 og bussen skulle dra fra bussterminalen like ved om nøyaktig eit kvarter. E trykka på sprint-knappen og løp inn på bergen storsenter og g-sport, her snappet e den tjukkeste låsen e fant, betalte uten å sjå sum og spurtet tilbake til sykkelen og låste han enda ein gong inntil eit jernrør av eit slag. Nå måtte den jo være litt meir sikker! E skreiv ein lapp med navn og nummer og la det i ein liten plastlomme fra røykpakka som var lagt i kurven. Var det nokon som trudde dei eide sykkelen kunne dei ringe meg nå, var det tyven som for 5mnd stjal sykkelen fikk han muleheiten te å ringe og unnskylde seg!

Tiden var knapp og e måtte bare fly avgårde te bussen som ventet, svett og utrule glad satte e meg ombord, og krysset fingre, tær og tarmer for at sykkelen står når e kjem heim også.

Ynsjer alle ein flott dag i morgo!

Neste veke skal e skrive eit innlegg om der e holdt på å få bank i sentrum denne vekå, da var e redd.
LYKKE!

 

Da bærer turen heim igjen og e skal ta nattoget frå Bergen te Oslo. E har passa på å bli ordentlig sliten før turen, slik at e skal få sove i ein av de særdeles behagelige setene på ett av NSB´s trofaste tog.
Idet jeg ankommer togstasjonen i Bergen og spaserer forbi alle vognene med sovekupé har e lyst te å være 850kr rikere slik at e også kan bli gynget i søvn i en søt liten køyeseng. Men akk nei, det er ikke sånn i kveld. Når e går forbi vognane med sovekupeér glor inn i alle vindaugene og håper på å finne ein som vil invitere meg inn. E e nesten villig te å gjera alt for å komme inn i ein slik. Villig te å gjera nesten alt.

Så utslitt og ferdig e er klarer e å finne setet mitt i vogn 5 og slenger kofferten på plass, åpner opp min first-aid kit som NSB har spandert på meg med teppe, ørepropper og oppblåsbar pute. Puta skal e sjølvsagt ikkje bruke, for erfaringsmessig er det best å ha med si eiga pute, den er mjukare og ikke 15cm stor, i tillegg slipper du å få sømstripemerker i trynet.  

 Plutselig masjerer det en kar på ca 25år i midtgangeni, han snakker i telefonen og idet han suser forbi meg hører e "Nei, nå blir det sovekupé. Jeg må sove litt iløpet av natta!". Dette er min sjanse til å tilby meg å være hans reiseselskap i natt. Skal e sprette opp og sei at e tilbyr 350kr for køya han ikkje vil sove i? Eller skal e smyge meg etter han å klype han i rumpa mens e sender eit flørtande blikk? E grublar for lenge over saken og plutselig er mannen forduftet, -filleren!

 Og så sovnet e, med hodet godt plassert på japaneser-skulderen ved siden av meg og en full gammel mann på andre siden. God natt!

Sola skinner, vakre kvinner og ungdom kledd i raude buksar. Kjennar at nakkehårane reisar seg og at det kjem ein hveselyd kvar gong e ser ein russ. Dei har ikkje gjort meg noke, bortsett fra å halde meg vaken om nettane. Men er nok så bitter fordi e ikkje unner disse tenåringane å gå rundt å leke seg, dei burde gjere ferdig eksamen fyrst, og helst heile utdanninga på høgere nivå også, før deg reker seg rundt i gatane og driver sprell. Men i bunn og grunn er e nok berre litt misunnele fordi dei får gå rundt og leike seg mens e må lesa te eksamen.. Sukk..



Cam




 

"Hvorfor gidder du å tro på det tullet der?" Spørsmålet er ikkje ukjent for meg, eller dei andre som eg kjennar som er kristne. Dei som ikkje tror er veldig kritiske og kan fort rynke på nesen. MEN om jeg hadde vært fra India og sagt at eg e Hinduist, så trur e mange fleir hadde akseptert det, og de hadde kanskje ikkje brydd seg mer. Mens kristendommen, der kan man ofte slenge ut dritt, sei det berre e tull og tøys, og be om at e skal åpne auga. Men det er det e har gjort, og eg e fortsatt meg, -ingen over ingen ved siden. Det eneste som er forskjell er at eg tror at Jesus Kristus har vandret på jorda, og at det finnes en Gud.  Eg er fortsatt Camilla, er fortsatt like sprellete, drikker fortsatt eit glass eller tre, og eg he fortsatt den elendige humoren e alltid har gått rundt med.

Eg e kje kjedle sjølv um eg e kristen!

Hipp hipp stipp i 4.generasjoner!

E har gravd meg opp av graven og legger enda et blogginlegg på bordet. Det er 2mnd siden sist og diverse bloggsdeler har begynt å råtne opp.

Dommedagsåret totusenogtolv har begynt med mye fravær på skulen, som he blitt erstattet med morsomt promoteringsarbeid for NLA høgskolen. Men e kan skryte av at e he både vært turnmester og telemarks-jibber iløpet av dette skolesemesteret, og det er ikkje bare-bare. Dessuten har e også gjort en god innsats som nestleder i studentrådet og har fått det brautende trynet mitt i studvest (Bergens studentavis). 

Har også startet året med Vimsdal-øyeblikk da, for e klarte å brekke tommelen da e lessa inn masse bagasje inn i ein bil... I tillegg sender forsikringsselskapet mitt meg brev adressert til navnet mitt med et ekstra mellomnavn "Vimsdal" i midten. Hallo? E har ikkje bedt om å bli kalt Vimsdal...

Er også på utkikk etter ein ny plass å bu i Bergen, så um du he lyst te å dele heim med ein blond, "vimsete" tuppe som e dialektforvirra e det berre å ta kontakt. 

For noken veker sia blei e ringt opp av ei dame fra noe sånn spørreundersøkelsesgreier. Her kan dikkan lese samtalehistorikken:

Telefonen: *Rrrringer*
Meg: Hallo.. Det er Camilla
Spørreundersøkelsedame: Hallo, er det Camilla?
Meg: Ja
Spørreundersøkelsedame: Bor du i korskirkealarmen?
Meg: Ja.. (Noen kaller det vel det au, tenkte e)
Spørreundersøkelsedame: Ok, jeg ringer fra blblalbalbla og lurte på om du kunne svart på noen spørsmål. Fordi blabalbalbla, og blaballbalbla. Og du har svart på en undersøkelse fra oss tidligere.
Meg: Nei, jeg har ikkje lyst.
Spørreundersøkelsedame: Ok, det tar bare et halvt minutt.
Meg: Javel, men e har ikkje lyst til å svare på undersøkelsen.
Spørreundersøkelsedame: Du veit at vis du hadde tatt spørreundersøkelsen, så hadde du vært ferdig med spørsmålene nå.
Meg: Jaha, men e har ikkje lyst til å ta undersøkelsen. 
Spørreundersøkelsedame: Det tar bare et halvt minutt.
Meg: E ønsker ikkje å ta undersøkelsen. Farvel. 

Sao long(?)
Camilla

Jeg har hatt gleden av å bytte ut kalender enda en gang, og legger bort den gamle med dens minner, flauser og typiske "Vimsdal" øyeblikk. Nå har jeg tenkt å dele noen med dere.

VIMSDAL-EPISODE 1.
I sommer var jeg i Hellas, med en venn av meg. Vi var til tider veldig turister og skulle en dag vasse i en sånn spesiell, iskald elv som ville gi oss et langt og godt liv eller noe i den retningen der. Vannet var som sagt iskaldt og det var skarpe steiner på bunn, så det var sterkt anbefalt å gå med gode sko. Dette hadde ikke vi fått med oss, og etter godt over en time på scooter (som gikk rimelig mykjy fortare enn 45km/t!) var det ingen tanke å snu for å gjøre noe med den saken, og det fristet ikkje særle å ofre eit par gode dyre sko som ikkje tålte vann. -Nei takk du.

Så vi begynte å sprade bortover i denne lykkeelven, og gledet oss stort til å finne hovedattraksjonen som vi så for oss var en oase-lignende kulp med tau som vi kunne slenge oss uti med, vi gledet oss virkelig. Etter en stund ble dette vannet veldig høyt og siden jeg hadde tatt med strandveska mi, måtte jeg svømme i det iskalde vannet med bagen over hodet, det ble en komplisert oppgave og veska endte med å bare bli bittelitt våt i bunnen. Yes, dette gjekk jo relativt bra tenkte eg. Sekken til Michael var også med og han klarte på et veldig underlig vis å kave seg over svømmedelen med sekken og livet i behold, trenger ikkje gå djupere inn på det nå.

En person vi hadde møtt ved parkeringsplassen sa at man skulle gå i ca 20min. Da vi hadde gått i ca 30min, begynte vi å undre på om det bare var oss som var treige, kanskje det var fordi vi ikkje brukte sko?

Etter vi hadde gått i 50 minutter tenkte vi, "nå er vi snart der, bare rundt neste sving nå!". Men ingenting av det vi forestite oss dukket opp etter den svingen heller.

Etter en og en halv time satte vi oss ned. Føttene var uten følelse og det var delvis lite/ ingen folk rundt oss lenger. Dette var da merkelig tenkte e, tjue minutters gange du liksom?. Til slutt ringte e ving-guiden som vi hadde hatt litt kontakt med, og spurte hva vi egentlig skulle se etter og hvor vi skulle gå for å fullføre denne turistattraksjonen. Det blei lenge stille i den andre siden av røret før e hørte en latter som fortalte meg at e virkelig hadde dummet meg ut. For tingen med denne attraksjonen var at man bare skulle VASSE littegrann i vannet for å få gull og grønne enger eller hva det nå som var lovet. Jeg følte meg veldig, -veldig dum, den svenske guiden hadde nå fått konstatert at norske blondiner var det dummeste som noen gang hadde satt sine ben på den greske jorden. 

Etter omlag 3timer i det iskalde vannet med føtter som var følelsesløse. og kroppen litt ute av spill kom vi delvis hele tilbake til scooterene våres. Det var deilig, vi nøyt en kald cola, før e sjekket igjennom tingene i veska mi. Og elvens hell og lykke hadde ødelagt ipoden min som selvfølgelig hadde ligget på det lille området som hadde blitt vått. Tusen takk. Men det skal sies at det var en opplevelse som e ikkje gløymer med det fyste og at det var utrolig vakker natur der. 



 VIMSDAL-EPISODE 2.
Rett før jul var det gratis julekonsert i Johanneskirken i Bergen, her var det forskjellige artister som VAMP, Gabrielle o.l som skulle opptre. Siden de fleste andre vennene mine hadde reist heim te jul, så hadde e bestemt meg for å ta turen aleine.

Dørene åpnet en kl 16.30 og konserten skulle begynne en time etter. E labbet avgårde kvart over fire og tenkte at e var eit hestehode foran alle andre gratis-glade bergensere. På veien tok e ein sjelden stopp innom ein kebabsjappe og kjøpte ein kyllingkebab som var dagens middag.

Da jeg kom til Johanneskirken litt over halv fem var dørene åpnet, og køen var så lang som øyet kunne skue. E var ikkje før dei slue bergenserane allikvel, men e stilte meg fornøgd bakerst i køa og åt på dagens junk-middag. Men så plutselig, kvart på fem gjekk køen i oppløsning og alle løp rundt om kring. Hva i huleste var på ferde? E gjekk mot ingangen og så at det var en sidedør som blei åpnet og folk strømmet inn. E tuslet etter og kom just inn da døren blei lukket med eit smell bak meg og den gikk i smekklås. De hadde faktisk lukket dørene fordi det var fult, og der sto e med ein halv kyllingkebab i handa. Kva skulle e gjere? Gå ut igjen, slik at døra blei opna og fleir folk strømma inn? Gå inn med middagen og sette meg ned med med en halv kebab i handa? Nei, det blei for dumt. E bestemte meg for å finne ein søppelkasse, kaste kebaben og sette meg ned på ett ledig sete, for en plass måtte det jo være EN plass?

Det å finne en søppelbøtte i kirka er lettere sagt en gjort, men etter litt leting fant jeg omsider en stor metallbøtte stående ved siden av hovedinngangsdøra. Perfekt! Der kasta e resten av den stusselige, mindre gode kyllingkebaben og fant en ledig plass nesten helt framme ved scenen/alteret etterpå. Dette var jo bare min lykkedag! Konserten var kjempefin, og e både felte tårer og fikk frysninger langt nedover ryggen.
Da konserten ble det lang kø for å komme ut, og da e var ved utgangen fikk e eit gjensyn med det e trudde var søppelbøtta, som da selvfølgelig var kollektbøtta....
E er selvfølgelig utrolig lei meg for at e ga kirken en halv kyllingkebab istede for en 50-lapp, men forsvarer meg selv med at det var så lik en søppelbøtte som det kunne ha vært, og e e meget, meget lei meg for det.

Men nå er fjoråret lagt bak oss, og vi retter nesene mot det nye. -Ikkesant?

//Cam 

Det er ikkje alltid like enkelt å være kristen i en ikke-kristen familie. En blir satt ofte på prøve ovenfor familien, og det er ikkje alltid like lett å velge rett.

Julaften har akkuratt passert, og jeg har opplevd min første julegudstjeneste. En veldig hyggelig opplevelse, men dog allikevel litt spesiell ved å sitte i kirka mutters aleine da ingen i familien eller venner ville være med, dette merkes godt når alle rundt deg sitter sammen med sine. Litt trist, men e ser det litt frå den andre siden au og tenker kor heldig eg e som faktisk he ein krike å gå i.

Og på kvelden stiller du deg spørsmålet "Veit dei egentle kvifor dei feirar jul?" i det dei i Norges land river opp papiret på presangene sine for å sjå om dei sto på nissens snille-liste eller svarteliste. Rundt julemiddagen hører man praten går livlig, gjerne om seg selv og med god bruk av banneord. Men ikkje misforstå, e hadde ein flott julefeiring! 

 I media og i det store lyset som julekonserter og begivenheter blir det fortalt av vi feirer jul for å tilbringe tid sammen, vi får fri fra jobben, gaver og god mat. Det at vi feirar Jesus fødselsdag blir ikkje nevnt engong. 

Ellers vil e ønske alle sammen ein riktig god jol og eit knakandes godt nytt år:) Prøv å i det minste tenkje over kvifor oss feirar jol da.. :)

// Cam 


Litt småsjuk, men det setter ingen demper på stemninga! 
 

Gjett ka e driver med som er so gøy og vinn 1000KR*! Skriv i kommentarfeltet nedenfor!


Riktig svar er: Heimeeksamen!

*KR= Kraftige Rumpespark

"Tjohei!"

Dette blogginnlegget handler om min Solveig.

Solveig flyttet inn etter min forje samboer Harald.  Hun er en riktig solstråle etter mine beregninger, og det setter jeg veldig stor pris på. Solveig er kvinnen som får deg i godt humør og gir deg en latterkrampe du sent vil glemme.

 Solveig var før min stipendiat, -veileder og orakel. Det er hun forsåvidt enda, men hun bærer ikke tiittelen "stipendiat" lengre. Det er litt synd syns jeg.

Det som er litt trist er at Sol skal flytte til et annet land etter jul, det gjør meg nedfor. Men hun må jo selvfølgelig velge det som er rett for henne, følg hjertet ditt !

Må også få på papiret at Solveig er utrolig kreativ og dyktig i håndarbeid. I tillegg til at hun er megafan av Kaizers og har det godt med det. Om det var en "liker" knapp her hadde jeg trykket på den med en gang.

Så Solveig, ta til deg dette, du er ei utrolig bra dame;) (legg merke til at jeg bruker ordene kvinne og dame, istede for jente)

Anonym kjærlighetssang/dikt fra Solveig til meg som stipp på Høgtun. Skjønte ingenting da dette blei synget i cafeen til meg en sen oktoberkveld i 2009. <3

Nå er det tid for Halloweenfest med NLA. Jeg er sjørøver-kaptein!

Lagde en ny rosavideo for noen dager siden, men den blei ikkje noge kul, så da kasta jeg den.

//Cam

Det er en ting som gjør meg så sykt stressa. Å være forelsket, eller betatt. Det er slitsomt hele døgnet, det gjør vondt. -Det gjør alltid vondt. SYKT vondt. Jeg vil ikke være forelsket eller betatt. Jeg vil ikke bli det heller, men samtidig vil jeg det hvis det ender godt. 

//Cam 

Ut med Caro i Oslo i dag!